Kulturminnefondet – en stor hjelp for oss som ønsker å bruke våre gamle bygninger .

Et prosjekt som Øvre Brekkebakkdn krever at man må senke ambisjonene for hva man skal få til. Ikke bare er bygningene slitne, men krevende tilkomst og mangel på strøm skaper ekstra utfordringer. Det kommer til å ta tid, men det skal det få lov til å gjøre!

Den overodnede planen har vært å få opp vånigshuset, gjøre om låven til et verksted og laftehall. Og på sikt bygge et anneks og andre bygninger. Men ikke nødvendigvis i den rekkefølgen.

Jeg har studert gamle håndverksteknikker på Hjerleid i et år hvor noen av landets mest kunnskapsrike fagpersoner finnes. Men det å ha en forståelse av faget kontra det å kjenne det med hendene er to helt forskjellige ting. Derfor har jeg fra starten ønsket søke penger til mine prosjekter hos Kulturminnefondet for å kunne delfinansiere håndverkere som i tillegg for å få fortgang i prosjektet, også kan lære meg aspekter av restaureringsprosjekter jeg før kun har lest om. Det er et fantastisk tilbud vi i Norge har som kan få støtte til å ta vare på historiske kulturskatter, samtidig som vi kan holde ved like den kunnskap om vi har opparbeidet i generasjoner om stein og naturmaterialer.

Det som er heldig er at gården min er et bureisningsbruk. Når nøden var stor på 20-30-tallet i Norge var det mange som reiste til Amerika for å søke lykken en annen plass. Staten gikk da inn med en støtte til familier som ønsket å bryte opp mark og skaffe seg et levebrød. Litt over 10.000 bruk ble startet på denne måten, men ettersom dette ofte ble veldig små gårder har de fleste blitt forlatt etter moderniseringen i landbruket og ofte slått sammen til større enheter.

Når jeg søkte hos Kulturminnefondet fikk jeg vite at akkurat disse bureinsningsbruke var et satsingsområde. Hvert år sender Klima- og Miljødepartementet et tildelingsbrev som setter noen føringer for hva som skal prioriteres. Så det kan være lurt å ta en titt på dette for å vite hva man skal tydeliggjøre i søknaden. Hvorfor det er viktig at akkurat ditt prosjekt skal prioriteres.

Generelt kan man si at Kulturminnefondet gir til de mindre prosjektene som ikke Riksantikvaren. Kulturminnefondet.no er en fin plass for å lese seg opp og de har også linker der til andre instanser hvor man kan søke om tilsvarende støtte. Der er også portalen for å sende inn søknader.

Prosjekt 1 – Kurs i oppretting av låve

Verdiene på bygningene på Brekkebakkadn ble satt til 10.000 kr. Våningshuset var sterkt forfallent, men uthuset (låven) hadde et tett tak og gode vegger. Men den siden som lå opp mot bakken hadde med tiden blitt pakket så mye med organisk materiale rundt at bunnsvilla hadde (som vi alle skal) selv blitt til jord. Og dette førte videre til at med årene begynte hele denne siden å tæres nedover, mens de andre tre sto fint på stolper og steinfundament. Gulvåsene som gikk på tvers av bygget over den lafta fjøset i midten av låven, knakk derfor over den midterste lafteveggen. Litt som en grein du knekker over kneet. Så selv om det var noe å redde, kunne man raskt se for seg at låven kunne rast sammen innen noen få år.

Planen ble derfor å søke om støtte hos Kulturminnefondet til å holde et kurs. Jeg fikk tak i Alf Reidar Melvær Vadøy som kunne holde kurset. Han hadde erfaring med dette fra sitt eget hjemsted og ville gjerne lære vekk til andre!

Etter at dokumentasjon, plan, budsjett og det hele var sendt inn gikk det noen uker og jeg tildelt midler til å dekke utgifter til instruktøren. Det ble en ukes kurs med fire interesserte deltakere som lærte seg hvordan man skulle løfte en hel låvevegg med hjelp av hydraulisk jekk og kløkt. Den råtne bunnsvilla ble skrapt vekk, stolpene ble spunset og en ny bunnsvill ble lagt inn. Midten av veggen ble hevet 20-30 cm. Deler av prosessen ble dokumentert på NRK i «Der ingen skulle tru…»

Prosjekt 2 – Restaurering av våningshuset

For tiden oppholder jeg meg i låven, men for at Brekkebakkadn skal bli et godt sted å være, også om vinteren, trenger jeg å få våningshuset opp igjen. Dette er et større prosjekt og det trengs dedikerte håndverkere over tid for å gjennomføre dette. Prosjektet skal løses gjennom å ta hele bygget ned og bygge delar av grunnmuren opp igjen. Ettersom låven har fått seg en strukturell løft, kan den benyttes som en plass for restaurering av våningshuset. På en plass hvor alt er i bakke er det gull verdt med 10×10 meter med flatt gulv med tak over!

Det er ofte lurt å dele opp et så stort prosjekt i mindre deler når man skal søke om midler. Dette er også godt for din egen del, da tids- og kostnadsoptimismen alltid er høy. Og det viser også Kulturminnefondet at du har en realistisk plan for prosjektet.

Våningshuset vil jeg derfor dele opp i tre eller fire deler:

  • Demontering av våningshus og restuarering av tørrmur
  • Restaurering av tømmervegg
  • Tak
  • Interiør: gulv, vinduer, dører

Det er mulig tak og restaurering av tømmervegg blir slått sammen til en søknad, men jeg regner med å søke ihvertfall tre ganger på dette våningshuset.

Kulturminnefondet gir en tredjedel av kostnadene til prosjektet. Men det som passer meg fint er at jeg kan skrive av mine to tredjedeler som egeninnsats. For å si det ner kompisert: hver andre time jeg, eller mine venner legger ned får jeg 200kr som jeg kan bruke på en håndverker, materiale eller annet som skal gå til prosjektet.

Prosjekt 2 del 1 – Restaurering av tørrmur

Jeg fikk bevilget søknaden om dette prosjektet også. Det er ofte lettere å få tilslag når man allerede har fått godkjent en gang, men søknaden må fremdeles være korrekt så man skal ikke ta det som en selvfølgelighet. Jeg delte dette prosjektet igjen i to deler. Et for demontering av bygningen og muren, og et for gjenoppbygging av muren.

Emil Bratland fra Trondheim Tørrmur ble kontaktet og var interessert i å hjelpe meg med prosjektet. Inkludert i søknaden var også hans reiseutgifter lagt med.

Som i en del av søknaden ville jeg også være med og lære av Emil for å selv bruke meg av tørrmuring i mine egne prosjekt. Et godt eksempel på hvordan kulturminnefondet er med å spre kompetanse.

I juli startet jeg og noen venner på prosjektet med å demontere våningshuset. Det ble mange, lange dager med å trekke ut spikere, mye støv, og tunge løft. Men det er svært lærerikt å se hva håndverkere har tenkt og gjort når man kan går gjennom en hel byggeprosess baklengs!

Da Emil dukket opp på gårdsplassen med jeepen sin i september var huset lagret under takplater. Tømmeret, kledning, gulv, dører og vinduer fikk hver sin plass.

Det får bli et eget innlegg om tørrmuring, men kort fortalt fikk vi etter et par uker fikk vi ned muren og fikk startet på å bygge den opp igjen. Nå ligger den under presenning. I mai, når snøen har smeltet skal vi gjøre oss ferdig. Og når er ferdig med muren skal jeg sende inn neste søknad!

Kommentarer er stengt.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: