Året som gikk (2019)

2019 startet på den verst tenkelige måte: mørke, kulde, og lite tro på prosjekt Brekkebakkadn. Det midlertidige hjemmet jeg skapte meg ble for stor utfordring å leve i, da det var for dårlig isolert. Kulda krøp inn over alt og kun sprengfyring gjorde det levelig inntil to meter fra ovnen. Og solcellepanel som ikke ga noe strøm gjorde det hele virkelig ille, da jeg ikke fikk brukt lysene jeg hadde installert. Så i februar dro jeg fra gården.

De tre neste månedene levde jeg et normalt liv i et hjem med strøm og gulvvarme. Det var godt å komme seg vekk, men det var vanskelig å glede seg til den dagen jeg skulle tilbake. Drømmen om å leve et enkelt og godt liv sank ned i en myr. Men fordelen var at denne myren var skapt i mitt eget sinn. Og selv om jeg ikke kom meg ut av den tankegangen, så visste jeg at når våren kom så ville situasjonene se annerledes ut. Det er mange fordeler med å bli eldre og rik på erfaring: en kan stå fast i et problem og vite at det har gått bra før, og vil nok gjøre det igjen.

With a little help from a gravemaskin

Vi er nå i starten på mai og jeg har kommet hjem. Snøen har smeltet og førsteinntrykket er, ja, faktisk veldig positivt. Batteriene bugnet av strøm fra de to solcellepanelene og jeg installerte meg noen lamper på kjøkkenet. Naboen synes det er fint at jeg hugget noen trær for å slippe inn lys på vei opp til gården. Jeg fikk satt opp et gjerde og begynte på å fjerne noe av skogen på oversiden av uthuset (fjøset). Det var virkelig godt å være tilbake!

Det jeg lærte mest fra 2019 var hvor viktig det er å ikke være optimistisk. Det er godt å tenke at dette blir vanskelig og dette kommer jeg ikke til å klare. Ok, det var en flåsete måte si at jeg begynte å se mer realistisk på verden rundt meg. Med jeg ser hvor skadelig det kan være å være for ivrig og se at man kan altfor lett ta på seg for mange oppgaver når man er et ja-menneske.

I slutten av juni kom de første WWOOFerne. Forkortelsen står for World Wide Oppurtunities on Organic Farms. Jeg prøvde selv dette våren før jeg startet på Sogn Jord- og Hagebruksskule og satt enormt pris på erfaringen. Nå var det min tur til å gi denne opplevelsen tilbake til noen vilt fremmede fra Frankrike, Spania og Litauen. Jeg hadde skrevet på profilsiden til gården at dette var en “extreme farm”. De som dukket opp på bussen nede i Ryfoss var alle folk som hadde satt spørsmål til tilværelsen og tenkte på å gjøre en stor forandring i livet sitt. Brekkebakkadn ble en plass hvor de kunne teste ut tanken på å starte noe eget, bli med i et kollektiv og leve et enklere liv (de skulle ha vært der sist vinter, så ville de satt spørsmål til hvor godt et enkelt liv egentlig er!). 

Foto: Vaidas Bagdonas

Det endte med å bli en veldig fin gjeng! Vi startet dagen med havregrøt og Marcel Proust sine spørsmål man kan stille seg selv og andre for å få en dypere innsikt i ens vesen. Det ble både dypt og spennende å bli kjent med kjernen av disse tilfeldige menneskene i mitt liv. Og oftere enn ikke ble spørsmålene en port inn i andre spennende felt og vi skapte en atmosfære av åpenhet. Jeg legger ved spørsmålene nederst i teksten (på engelsk) for de som har lyst til å bli mere kjent med sin drivkraft.

Etter frokost gjorde vi arbeid på gården. I løpet av juli fikk vi opp dassen, ryddet mere skog og fikk opp noen grønnsakssenger. Vi dro også til venner for å hjelpe til med slåtten slik at de fikk et innblikk i en “ekte gård”. Og det er hyggelig å hjelpe andre også. I midten av juli begynte vi på det store prosjektet: å ta ned vånigshuset. Det endte opp med å bli et stort prosjekt. Optimismen ble for stor, men jeg hadde lagt inn godt med ekstra tid, så vi klarte det innen en satt frist. Mange tusen spikere ble dratt ut og panel og tømmerstokker ble lagt under takplater.

Det var godt å få huset vekk. Det var et symbol på forfall og ble et synlig sår midt på gården. Nå var det systematisert vekk, for en dag å bli gjenopplivet. Og nå kunne vi starte på å sette opp grunnmuren igjen. Til dette kom Emil fra Trondheim Tørrmuring. Og en kamerat i England som ville hjelp til med prosjektet. Pluss en WWOOFer fra Frankrike. Etter to uker med arbeid fikk vi ned muren og startet så vidt med oppmuringen. Denne ligger nå under presenning og skal gjøres helt klart i mai.

Resten av høsten og desember gikk til å sette inn et nytt vindu, isolere ytterveggen og dele opp det store rommet i to mindre og et stort. Alt med tanke på å få et varmere og lysere midlertidig hjem.

Nå er det faktisk levelig å bo på Brekkebakkadn og selv om det er litt gulvkaldt, har det blitt lunt og godt, også når det er vindfullt. Solcellepanelene produserer dessverre ikke nok strøm til at jeg kan ha elektrisk lys, men stearinlys fungerer ganske godt. Med et varmt hjem takler man det meste.

  • __1.__What is your idea of perfect happiness?
  • __2.__What is your greatest fear?
  • __3.__What is the trait you most deplore in yourself?
  • __4.__What is the trait you most deplore in others?
  • __5.__Which living person do you most admire?
  • __6.__What is your greatest extravagance?
  • __7.__What is your current state of mind?
  • __8.__What do you consider the most overrated virtue?
  • __9.__On what occasion do you lie?
  • __10.__What do you most dislike about your appearance?
  • __11.__Which living person do you most despise?
  • __12.__What is the quality you most like in a man?
  • __13.__What is the quality you most like in a woman?
  • __14.__Which words or phrases do you most overuse?
  • __15.__What or who is the greatest love of your life?
  • __16.__When and where were you happiest?
  • __17.__Which talent would you most like to have?
  • __18.__If you could change one thing about yourself, what would it be?
  • __19.__What do you consider your greatest achievement?
  • __20.__If you were to die and come back as a person or a thing, what would it be?
  • __21.__Where would you most like to live?
  • __22.__What is your most treasured possession?
  • __23.__What do you regard as the lowest depth of misery?
  • __24.__What is your favorite occupation?
  • __25.__What is your most marked characteristic?
  • __26.__What do you most value in your friends?
  • __27.__Who are your favorite writers?
  • __28.__Who is your hero of fiction?
  • __29.__Which historical figure do you most identify with?
  • __30.__Who are your heroes in real life?
  • __31.__What are your favorite names?
  • __32.__What is it that you most dislike?
  • __33.__What is your greatest regret?
  • __34.__How would you like to die?
  • __35.__What is your motto?

4 kommentarer om “Året som gikk (2019)

Legg til din

  1. Så herlig å se at du fortsatt holder på. Håper vinteren blir mildere i år da. Men skikkelige ullsokker og tøfler trenger du nok.

    Solceller er en utfordring her i Norge. Aggregat brukte vi en del ute på øya, mest for å lade batteriene til hodelykter og mobil/pc. Parafinlamper på kvelden. Nå finnes det vel gode gasslamper også, men alt skal jo fraktes fram. Har du egen bil nå? Eller er det kanskje ikke vintervei?

    Kjenner jeg savner det primitive livet litt når jeg leser det du skriver.

    Liker

    1. Ja, egen bil er det nå som kan kjøre helt opp, men ikke om vinteren. Jeg har tenkt litt på en gasslampe. Vet du om noen gode merker?

      Liker

  2. Ja, romantisk er det nok også, men blodslit har dette livet vært siden tidenes morgen. Og du smaker litt på det. Å gå ut og inn i det primitive liv er et stort privilegium. Ja takk begge deler.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: